Alle fag › Matematikk S1
Matematikk S1: gratis øving, teori og oppgaver
I S1 trenger du sikker algebra: brøker med bokstaver, faktorisering og likninger av første og andre grad, også med brøk.
Innhold
- Algebra og likninger
- Funksjoner og modeller
- Derivasjon og optimering
- Sannsynlighet
- Ulikheter og fortegnslinjer
- Logaritmer og eksponentiallikninger
- Eksponentielle modeller
- Kostnad, inntekt og overskudd
1. Algebra og likninger
Hva handler det om?
I S1 trenger du sikker algebra: brøker med bokstaver, faktorisering og likninger av første og andre grad, også med brøk.
Begreper og formler
- Brøkregler: , , .
- Faktoriser før du forkorter: (for ).
- Likninger med brøk: gang alle ledd med fellesnevneren, og sjekk at løsningen ikke gjør en nevner lik null.
- Ulikheter: snu ulikhetstegnet når du ganger eller deler med et negativt tall.
2. Funksjoner og modeller
Hva handler det om?
Mange sammenhenger i samfunn og økonomi kan beskrives med funksjoner: kostnader, inntekter, befolkningsvekst og priser.
Begreper og formler
- Lineær modell: fast økning per enhet, .
- Eksponentiell modell: fast prosentvis økning, . Vekstfaktor .
- Kostnad , inntekt og overskudd .
- Nullpunktet til overskuddet er der det går i balanse (break-even).
3. Derivasjon og optimering
Hva handler det om?
Den deriverte viser hvor raskt noe endrer seg. I økonomi brukes den til å finne hvilken produksjon som gir størst overskudd.
Begreper og formler
- .
- Grensekostnad : hvor mye det koster å lage én enhet til. Grenseinntekt .
- Størst overskudd der , altså der grenseinntekt = grensekostnad.
- For (med ) er toppunktet i .
4. Sannsynlighet
Hva handler det om?
Sannsynlighet beskriver hvor sannsynlig noe er, fra 0 (umulig) til 1 (sikkert).
Begreper og formler
- Uavhengige hendelser: .
- Komplementsetningen: .
- Kombinasjoner: måter å velge av uten rekkefølge.
- Hypergeometrisk: trekning uten tilbakelegging fra to grupper.
5. Ulikheter og fortegnslinjer
🔗 Felles pensum med 1T. Oppgavene er de samme, men fremgangen din telles for hvert fag.
Hva handler det om?
En ulikhet spør for hvilke noe er større eller mindre enn noe annet. Svaret er et helt område av tall, ikke ett tall. Det viktigste verktøyet er fortegnslinjen: du finner der uttrykket er null eller ikke definert, og sjekker fortegnet mellom disse punktene.
Begreper og formler
- Lineær ulikhet løses som en likning, men snu ulikhetstegnet når du ganger eller deler med et negativt tall: .
- Andregradsulikhet: flytt alt over på én side, faktoriser og lag fortegnslinje for hver faktor.
- Et produkt er positivt når det er et partall antall negative faktorer.
- Brøkulikhet : nullpunktene til er aldri med i løsningen (der er brøken ikke definert). Gang aldri med et uttrykk du ikke vet fortegnet til.
- Skrivemåter: kan også skrives , og som .
Eksempel 1
Løs . Nullpunktene er og , så . Fortegnslinje: begge faktorene er negative for (produkt positivt), én er negativ mellom 1 og 4 (produkt negativt), ingen er negative for . Løsning: .
Eksempel 2
Løs . Telleren er null i (tas med), nevneren er null i (tas aldri med). Løsning: eller .
6. Logaritmer og eksponentiallikninger
🔗 Felles pensum med R1. Oppgavene er de samme, men fremgangen din telles for hvert fag.
Hva handler det om?
Logaritmen svarer på spørsmålet «hvilken eksponent trenger jeg?». Den brukes for å løse likninger der den ukjente står i eksponenten, for eksempel ved vekst og nedbrytning.
Begreper og formler
- , og .
- , , (tilsvarende for ).
- gir .
- Eksponentiell vekst: . Vekstfaktoren gir vekst, gir nedgang.
Eksempel
gir , så .
7. Eksponentielle modeller
🔗 Felles pensum med 1T. Oppgavene er de samme, men fremgangen din telles for hvert fag.
Hva handler det om?
Når noe øker eller minker med samme prosent hver periode, er veksten eksponentiell: befolkning, renter, verdifall på bil, medisin i blodet. Modellen er , der er startverdien og er vekstfaktoren.
Begreper og formler
- Vekstfaktor ved økning på %: . Ved nedgang: .
- Etter perioder: . Eksempel: 20 000 kr med 5 % rente i 3 år gir kr.
- Vekstfaktor fra to målinger: .
- Når nås et nivå? Løs med logaritmer: .
- Lineær modell : samme tall legges til hver periode. Eksponentiell: samme faktor ganges på.
- Prosent og prosentpoeng: går renten fra 2 % til 3 %, øker den med 1 prosentpoeng, men med 50 %.
Eksempel
En bil koster 400 000 kr og taper 15 % av verdien hvert år. Verdien etter år er . Etter 4 år: kr.
8. Kostnad, inntekt og overskudd
Hva handler det om?
Bedrifter bruker funksjoner for å beskrive hva det koster å produsere enheter, hva de tjener, og når overskuddet blir størst. Den deriverte kalles her grensekostnad og grenseinntekt.
Begreper og formler
- Kostnadsfunksjon : faste kostnader (konstantleddet) pluss variable kostnader. Eksempel: .
- Inntektsfunksjon ved fast pris : .
- Overskudd: .
- Grensekostnad : omtrent hva det koster å lage én enhet til. Grenseinntekt på samme måte.
- Størst overskudd når , altså når grenseinntekt = grensekostnad: .
- Enhetskostnad . Den er minst der .
Eksempel
og prisen er 100 kr. gir enheter. Overskuddet er da kr.
Eksempeloppgaver med løsning
Her er noen av oppgavene i matematikk s1. I appen får regneoppgavene nye tall hver gang, så du kan øve til det sitter – og ta en prøveeksamen med karakter før eksamen.
Algebra og likninger: Forkort .
Svar:
, og forkortes.
Funksjoner og modeller: En by vokser med 2 % per år. Hvilken modell passer?
Svar: Eksponentiell
Fast prosentvis vekst gir eksponentiell modell med vekstfaktor 1,02.
Derivasjon og optimering: Hva er grensekostnad?
Svar: Kostnaden ved å lage én enhet til,
Grensekostnaden er den deriverte av kostnadsfunksjonen.
Sannsynlighet: Du kaster en mynt tre ganger. Hva er sannsynligheten for minst én kron?
Svar:
.