Alle fag › Matematikk S1

Matematikk S1: gratis øving, teori og oppgaver

I S1 trenger du sikker algebra: brøker med bokstaver, faktorisering og likninger av første og andre grad, også med brøk.

8 deler98 oppgaverPrøveeksamenGratis
Start å øve gratis →

Innhold

  1. Algebra og likninger
  2. Funksjoner og modeller
  3. Derivasjon og optimering
  4. Sannsynlighet
  5. Ulikheter og fortegnslinjer
  6. Logaritmer og eksponentiallikninger
  7. Eksponentielle modeller
  8. Kostnad, inntekt og overskudd

1. Algebra og likninger

Hva handler det om?

I S1 trenger du sikker algebra: brøker med bokstaver, faktorisering og likninger av første og andre grad, også med brøk.

Begreper og formler

Faktoriser, forkort, og sjekk at nevneren aldri blir null.

Øv på algebra og likninger i appen →

2. Funksjoner og modeller

Hva handler det om?

Mange sammenhenger i samfunn og økonomi kan beskrives med funksjoner: kostnader, inntekter, befolkningsvekst og priser.

Begreper og formler

Fast tillegg: lineær. Fast prosent: eksponentiell.

Øv på funksjoner og modeller i appen →

3. Derivasjon og optimering

Hva handler det om?

Den deriverte viser hvor raskt noe endrer seg. I økonomi brukes den til å finne hvilken produksjon som gir størst overskudd.

Begreper og formler

Maks overskudd: O′(x)=0O'(x) = 0. Sjekk at det er et toppunkt.

Øv på derivasjon og optimering i appen →

4. Sannsynlighet

Hva handler det om?

Sannsynlighet beskriver hvor sannsynlig noe er, fra 0 (umulig) til 1 (sikkert).

Begreper og formler

«Minst én»: regn ut sannsynligheten for ingen, og trekk fra 1.

Øv på sannsynlighet i appen →

5. Ulikheter og fortegnslinjer

🔗 Felles pensum med 1T. Oppgavene er de samme, men fremgangen din telles for hvert fag.

Hva handler det om?

En ulikhet spør for hvilke xx noe er større eller mindre enn noe annet. Svaret er et helt område av tall, ikke ett tall. Det viktigste verktøyet er fortegnslinjen: du finner der uttrykket er null eller ikke definert, og sjekker fortegnet mellom disse punktene.

Begreper og formler

Eksempel 1

Løs x2−5x+4<0x^2 - 5x + 4 < 0. Nullpunktene er x=1x = 1 og x=4x = 4, så x2−5x+4=(x−1)(x−4)x^2 - 5x + 4 = (x - 1)(x - 4). Fortegnslinje: begge faktorene er negative for x<1x < 1 (produkt positivt), én er negativ mellom 1 og 4 (produkt negativt), ingen er negative for x>4x > 4. Løsning: 1<x<41 < x < 4.

Eksempel 2

Løs x+3x−1≥0\dfrac{x + 3}{x - 1} \ge 0. Telleren er null i x=−3x = -3 (tas med), nevneren er null i x=1x = 1 (tas aldri med). Løsning: x≤−3x \le -3 eller x>1x > 1.

Tommelfingerregel for a>0a > 0: ax2+bx+c<0ax^2 + bx + c < 0 mellom nullpunktene, >0> 0 utenfor.

Øv på ulikheter og fortegnslinjer i appen →

6. Logaritmer og eksponentiallikninger

🔗 Felles pensum med R1. Oppgavene er de samme, men fremgangen din telles for hvert fag.

Hva handler det om?

Logaritmen svarer på spørsmålet «hvilken eksponent trenger jeg?». Den brukes for å løse likninger der den ukjente står i eksponenten, for eksempel ved vekst og nedbrytning.

Begreper og formler

Eksempel

3⋅2x=483 \cdot 2^x = 48 gir 2x=162^x = 16, så x=lg⁡16lg⁡2=4x = \dfrac{\lg 16}{\lg 2} = 4.

Den ukjente i eksponenten? Ta logaritmen på begge sider.

Øv på logaritmer og eksponentiallikninger i appen →

7. Eksponentielle modeller

🔗 Felles pensum med 1T. Oppgavene er de samme, men fremgangen din telles for hvert fag.

Hva handler det om?

Når noe øker eller minker med samme prosent hver periode, er veksten eksponentiell: befolkning, renter, verdifall på bil, medisin i blodet. Modellen er f(x)=a⋅bxf(x) = a \cdot b^x, der aa er startverdien og bb er vekstfaktoren.

Begreper og formler

Eksempel

En bil koster 400 000 kr og taper 15 % av verdien hvert år. Verdien etter xx år er 400 000⋅0,85x400\,000 \cdot 0{,}85^x. Etter 4 år: 400 000⋅0,854≈208 800400\,000 \cdot 0{,}85^4 \approx 208\,800 kr.

Samme prosent hver gang → ganger med vekstfaktoren. Sjekk: b>1b > 1 er vekst, 0<b<10 < b < 1 er nedgang.

Øv på eksponentielle modeller i appen →

8. Kostnad, inntekt og overskudd

Hva handler det om?

Bedrifter bruker funksjoner for å beskrive hva det koster å produsere xx enheter, hva de tjener, og når overskuddet blir størst. Den deriverte kalles her grensekostnad og grenseinntekt.

Begreper og formler

Eksempel

K(x)=0,02x2+20x+5000K(x) = 0{,}02x^2 + 20x + 5000 og prisen er 100 kr. O′(x)=100−(0,04x+20)=0O'(x) = 100 - (0{,}04x + 20) = 0 gir x=2000x = 2000 enheter. Overskuddet er da O(2000)=200 000−(80 000+40 000+5000)=75 000O(2000) = 200\,000 - (80\,000 + 40\,000 + 5000) = 75\,000 kr.

Produser så lenge én enhet til gir mer inntekt enn den koster.

Øv på kostnad, inntekt og overskudd i appen →

Eksempeloppgaver med løsning

Her er noen av oppgavene i matematikk s1. I appen får regneoppgavene nye tall hver gang, så du kan øve til det sitter – og ta en prøveeksamen med karakter før eksamen.

Algebra og likninger: Forkort x2−9x+3\dfrac{x^2 - 9}{x + 3}.

Svar: x−3x - 3

x2−9=(x−3)(x+3)x^2 - 9 = (x-3)(x+3), og x+3x + 3 forkortes.

Funksjoner og modeller: En by vokser med 2 % per år. Hvilken modell passer?

Svar: Eksponentiell

Fast prosentvis vekst gir eksponentiell modell med vekstfaktor 1,02.

Derivasjon og optimering: Hva er grensekostnad?

Svar: Kostnaden ved å lage én enhet til, K′(x)K'(x)

Grensekostnaden er den deriverte av kostnadsfunksjonen.

Sannsynlighet: Du kaster en mynt tre ganger. Hva er sannsynligheten for minst én kron?

Svar: 78\dfrac{7}{8}

1−P(ingen kron)=1−(1/2)3=7/81 - P(\text{ingen kron}) = 1 - (1/2)^3 = 7/8.

Øv på alle oppgavene →