Alle fag › Religion og etikk
Religion og etikk: gratis øving, teori og oppgaver
Religion og etikk handler om hvordan mennesker tolker livet: tro, livssyn, verdier og hva som er rett og galt. Faget ser på religionene både innenfra (hva de troende selv sier) og utenfra (som forskere).
Innhold
- Religion i Norge og verden
- Kristendom
- Islam
- Jødedom
- Hinduisme og buddhisme
- Livssyn og religionskritikk
- Etiske teorier
- Filosofi
1. Religion i Norge og verden
Hva handler det om?
Religion og etikk handler om hvordan mennesker tolker livet: tro, livssyn, verdier og hva som er rett og galt. Faget ser på religionene både innenfra (hva de troende selv sier) og utenfra (som forskere).
Begreper og formler
- Religionens dimensjoner (etter Ninian Smart): lære, fortellinger, ritualer, etikk, erfaring, fellesskap og det materielle (bygninger, kunst).
- Religionsfrihet: alle har rett til å tro, bytte eller ikke ha en religion. Den står i Grunnloven og i menneskerettighetene.
- Den norske kirke er den største trossamfunnet i Norge. Statskirkeordningen ble i hovedsak avviklet i 2012 og 2017.
- Sekularisering: religion får mindre plass i samfunnet og i folks liv.
- Pluralisme: mange religioner og livssyn lever side om side.
- De største religionene i verden er kristendom (om lag 2,4 milliarder) og islam (om lag 1,9 milliarder).
Eksempel
En konfirmasjon kan studeres som ritual (hva skjer?), som fellesskap (hvem deltar?) og som erfaring (hva betyr det for den som konfirmeres?).
2. Kristendom
Hva handler det om?
Kristendommen bygger på troen på at Jesus fra Nasaret er Guds sønn, som døde og sto opp igjen. Den er verdens største religion og har preget norsk kultur i tusen år.
Begreper og formler
- Treenigheten: én Gud i tre personer: Far, Sønn og Hellig Ånd.
- Bibelen: Det gamle testamente (deles med jødedommen) og Det nye testamente (evangeliene, brevene).
- Hovedretninger: katolsk (paven i Roma, sju sakramenter), ortodoks (særlig i Øst-Europa) og protestantisk (fra reformasjonen i 1517, blant annet luthersk). Skillet mellom øst og vest kom i 1054.
- Sakramenter i den lutherske kirken: dåp og nattverd.
- Høytider: jul (Jesu fødsel), påske (død og oppstandelse), pinse (Den hellige ånd).
- Nestekjærlighet og Den gylne regel: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal dere gjøre mot dem.»
Eksempel
Påsken er den viktigste kristne høytiden fordi oppstandelsen er kjernen i troen: døden er overvunnet.
3. Islam
Hva handler det om?
Islam betyr «underkastelse» under Gud (Allah). Muslimer tror at profeten Muhammad fikk Guds åpenbaring, som er samlet i Koranen. Islam er verdens nest største religion.
Begreper og formler
- Tawhid: troen på én Gud. Muhammad (om lag 570–632) regnes som den siste profeten.
- De fem søylene: trosbekjennelsen (shahada), bønn fem ganger om dagen (salah), allmisse (zakat), faste i ramadan (sawm) og pilegrimsreisen til Mekka (hajj) minst én gang i livet for dem som kan.
- Koranen er Guds ord på arabisk. Sunna og hadith er fortellinger om hva Muhammad sa og gjorde.
- Hovedretninger: sunni (om lag 85–90 %) og sjia. Skillet handlet opprinnelig om hvem som skulle lede etter Muhammad.
- Hijra (622): utvandringen fra Mekka til Medina. Den islamske kalenderen starter der.
- Id al-fitr feirer slutten på ramadan.
Eksempel
Under ramadan faster muslimer fra soloppgang til solnedgang i en måned. Fasten skal gi selvdisiplin og medfølelse med dem som sulter.
4. Jødedom
Hva handler det om?
Jødedommen er den eldste av de abrahamittiske religionene. Den bygger på pakten mellom Gud og det jødiske folket, og på Toraen, de fem Mosebøkene.
Begreper og formler
- Tanakh: den hebraiske bibelen: Toraen (loven), Neviim (profetene) og Ketuvim (skriftene).
- Talmud: tolkninger og diskusjoner av loven.
- Sabbat: hviledag fra fredag kveld til lørdag kveld.
- Synagoge: forsamlingshus for bønn og undervisning. Rabbiner: lærer og leder.
- Kosher: regler for hva som er tillatt å spise, for eksempel ikke svinekjøtt og ikke kjøtt og melk sammen.
- Bar mitzva (gutter, 13 år) og bat mitzva (jenter, 12 år): man blir religiøst myndig.
- Høytider: pesach (utgangen fra Egypt), jom kippur (forsoningsdagen) og hanukka (lysfesten).
- Retninger: ortodoks, konservativ og liberal (reform).
Eksempel
Under pesach spiser jøder usyret brød (matzo) til minne om at israelittene måtte flykte fra Egypt så raskt at deigen ikke rakk å heve.
5. Hinduisme og buddhisme
Hva handler det om?
Hinduisme og buddhisme oppsto i India. Begge ser livet som et kretsløp av gjenfødsler, og målet er å bli fri fra det.
Begreper og formler
- Samsara: kretsløpet av fødsel, død og gjenfødsel.
- Karma: handlingene dine får følger for hvordan du blir født igjen.
- Hinduisme: Brahman er den altomfattende guddommelige kraften, og atman er sjelen. Mange guder, blant annet Brahma, Vishnu og Shiva. Målet er moksha, frigjøring. Hellige skrifter: Vedaene og Bhagavadgita.
- Buddhisme: grunnlagt av Siddhartha Gautama, Buddha («den oppvåknede»), om lag 500 år før vår tidsregning.
- De fire edle sannheter: livet innebærer lidelse, lidelsen skyldes begjær, lidelsen kan opphøre, og veien dit er Den edle åttedelte veien.
- Nirvana: tilstanden der begjær og lidelse er slukket.
- Retninger i buddhismen: theravada og mahayana (blant annet tibetansk og zen).
Eksempel
En buddhist mediterer for å se tankene og følelsene sine uten å klamre seg til dem. Det er en del av den åttedelte veien.
6. Livssyn og religionskritikk
Hva handler det om?
Ikke alle har en religion. Et livssyn er et helhetlig syn på livet, og kan være religiøst eller ikke-religiøst. Religionskritikk stiller spørsmål ved religionenes påstander og rolle i samfunnet.
Begreper og formler
- Sekulær humanisme: livssyn uten gud, med vekt på fornuft, vitenskap og menneskeverd. Human-Etisk Forbund (grunnlagt 1956) tilbyr blant annet borgerlig konfirmasjon.
- Ateisme: troen på at det ikke finnes noen gud. Agnostisisme: at vi ikke kan vite om det finnes en gud.
- Religionskritikk utenfra: Feuerbach (Gud er et bilde av menneskets egne idealer), Marx (religion er «opium for folket» som demper protest mot urettferdighet) og Freud (religion som ønsketenkning).
- Religionskritikk innenfra: troende som kritiserer egen religion, for eksempel Luther.
- Kritikk av religionskritikk: mange troende mener vitenskap og tro svarer på ulike spørsmål.
Eksempel
Marx mente at religion lovet lykke i livet etter døden, og at dette gjorde at arbeiderne godtok urettferdighet i dette livet.
7. Etiske teorier
Hva handler det om?
Etikk er refleksjon over hva som er rett og galt. De store etiske teoriene gir ulike svar på hva som gjør en handling god.
Begreper og formler
- Konsekvensetikk: handlingen vurderes etter følgene. Utilitarisme (Bentham, Mill): gjør det som gir størst mulig lykke for flest mulig.
- Pliktetikk: noen handlinger er riktige eller gale i seg selv. Kant: handle bare etter regler du kan ville skal gjelde for alle (det kategoriske imperativ), og behandle aldri mennesker bare som midler.
- Dydsetikk (Aristoteles): spør «hvordan blir jeg et godt menneske?». Dydene er den gylne middelvei: mot ligger mellom feighet og overmot.
- Sinnelagsetikk: det viktigste er intensjonen bak handlingen.
- Nestekjærlighetsetikk og Den gylne regel finnes i mange religioner.
- Etisk argumentasjon: premisser (påstander og verdier) som leder til en konklusjon.
Eksempel
En morder spør hvor vennen din gjemmer seg. En utilitarist vil lyve for å redde vennen. Kant mente at det er galt å lyve også her, fordi du ikke kan ønske at løgn skal bli en allmenn regel.
8. Filosofi
Hva handler det om?
Filosofi betyr «kjærlighet til visdom». Filosofer stiller grunnleggende spørsmål: Hva kan vi vite? Hva er virkelig? Har vi fri vilje? Hva er et godt liv?
Begreper og formler
- Sokrates (om lag 470–399 f.Kr.): stilte spørsmål for å avsløre hva folk egentlig visste. «Jeg vet at jeg intet vet.»
- Platon: idélæren, der den virkelige verden er idéene. Hulelignelsen: menneskene ser bare skygger av virkeligheten.
- Aristoteles: observerte naturen og la grunnlaget for logikk og vitenskap.
- Descartes: tvilte på alt og kom fram til «Jeg tenker, altså er jeg».
- Eksistensialisme (Sartre): mennesket er «dømt til å være fritt» og må selv skape mening.
- Fri vilje og determinisme: er alt vi gjør bestemt på forhånd av årsaker, eller velger vi fritt?
- Argumentasjon: et gyldig argument har en konklusjon som følger logisk av premissene.
Eksempel
I hulelignelsen sitter fanger lenket og ser bare skygger på en vegg. Den som slipper ut og ser sola, forstår virkeligheten, men blir ikke trodd når hen kommer tilbake.
Eksempeloppgaver med løsning
Her er noen av oppgavene i religion og etikk. I appen får regneoppgavene nye tall hver gang, så du kan øve til det sitter – og ta en prøveeksamen med karakter før eksamen.
Religion i Norge og verden: Hva betyr sekularisering?
Svar: At religion får mindre plass i samfunnet
Mindre religiøs innflytelse over tid.
Kristendom: Hva er treenigheten?
Svar: Én Gud i tre personer: Far, Sønn og Hellig Ånd
Sentral lære i kristendommen.
Islam: Hvor mange søyler har islam?
Svar: 5
5: shahada, salah, zakat, sawm og hajj.
Jødedom: Når er sabbaten?
Svar: Fra fredag kveld til lørdag kveld
Hviledagen i jødedommen.