Alle fag › Mikrobiologi og smittevern
Mikrobiologi og smittevern: gratis øving, teori og oppgaver
Mikroorganismer er bakterier, virus, sopp og parasitter. De fleste er ufarlige, og mange er nyttige (normalfloraen), men noen gir sykdom.
Innhold
1. Mikroorganismer
Hva handler det om?
Mikroorganismer er bakterier, virus, sopp og parasitter. De fleste er ufarlige, og mange er nyttige (normalfloraen), men noen gir sykdom.
Begreper
- Bakterier er encellede organismer uten cellekjerne. De kan behandles med antibiotika.
- Virus er ikke celler og kan bare formere seg inne i levende celler. Antibiotika virker ikke på virus.
- Sopp (for eksempel Candida) gir ofte infeksjoner hos personer med svekket immunforsvar eller etter antibiotikabruk.
- Gram-farging deler bakterier i gram-positive og gram-negative etter celleveggen.
- Noen bakterier danner sporer som tåler tørke og alkohol, for eksempel Clostridioides difficile. Da må man vaske hendene med såpe og vann.
- Normalfloraen på hud og i tarm beskytter mot sykdomsfremkallende mikrober.
2. Smittekjeden og basale smittevernrutiner
Hva handler det om?
Smitte skjer når alle leddene i smittekjeden henger sammen. Bryter du ett ledd, stopper smitten. Basale smittevernrutiner gjelder for alle pasienter, hele tiden.
Smittekjeden
- Smittestoff (mikroben).
- Smittekilde (et menneske, dyr eller en gjenstand der mikroben finnes).
- Utgangsport (for eksempel luftveier, sår eller avføring).
- Smittemåte: kontaktsmitte (vanligst på sykehus), dråpesmitte eller luftsmitte.
- Inngangsport (slimhinner, sår, kateter og innstikksteder).
- Mottakelig vert (for eksempel eldre, nyfødte og personer med svekket immunforsvar).
Basale smittevernrutiner
- Håndhygiene er det viktigste tiltaket: hånddesinfeksjon før og etter pasientkontakt, før rene prosedyrer, etter kontakt med kroppsvæsker og etter kontakt med pasientens omgivelser.
- Ingen ringer, klokker eller armbånd, og korte negler.
- Hansker ved fare for kontakt med blod og kroppsvæsker. Hansker erstatter ikke håndhygiene.
- Hostehygiene, riktig håndtering av avfall og tøy, og rengjøring av utstyr.
3. Antibiotika og resistens
Hva handler det om?
Antibiotikaresistens betyr at bakterier ikke lenger drepes av antibiotika som tidligere virket. Hvert unødvendig antibiotikaforbruk øker risikoen. Norge har lav forekomst av resistens, blant annet fordi vi bruker smalspektrede antibiotika som penicillin når det er mulig.
Begreper
- Smalspektret antibiotika treffer få bakterietyper. Bredspektret treffer mange, og forstyrrer normalfloraen mer.
- Resistente bakterier du bør kjenne: MRSA (meticillinresistente gule stafylokokker), ESBL-produserende tarmbakterier og VRE (vankomycinresistente enterokokker).
- Resistens spres ved at bakterier deler gener, og ved smitte mellom mennesker. Godt smittevern bremser spredningen.
- Antibiotika skal tas slik legen har bestemt, og rester skal leveres på apoteket, ikke spares.
Eksempeloppgaver med løsning
Her er noen av oppgavene i mikrobiologi og smittevern. I appen får regneoppgavene nye tall hver gang, så du kan øve til det sitter – og ta en prøveeksamen med karakter før eksamen.
Mikroorganismer: Hvorfor virker ikke antibiotika mot virus?
Svar: Virus er ikke celler og har ikke det antibiotika angriper
Antibiotika angriper strukturer i bakterier, som celleveggen. Virus har ikke disse.
Smittekjeden og basale smittevernrutiner: Hva er det viktigste enkelttiltaket for å hindre smitte på sykehus?
Svar: Håndhygiene
Kontaktsmitte via hender er den vanligste smitteveien i helsetjenesten.
Antibiotika og resistens: Hvorfor foretrekker man smalspektret antibiotika når det er mulig?
Svar: Det gir mindre resistensutvikling og forstyrrer normalfloraen mindre
Bredspektret antibiotika presser fram resistens hos mange bakterietyper.
Mikroorganismer: Hvilken håndhygiene er riktig ved Clostridioides difficile?
Svar: Vask med såpe og vann
Sporene tåler alkohol, så de må fjernes mekanisk med såpe og vann.