Biologi 2: gratis øving, teori og oppgaver

1. Fra gen til protein

Hva handler det om?

DNA er oppskriften, proteiner er det som gjør jobben. Veien fra gen til protein går i to steg: transkripsjon og translasjon. Dette kalles «det sentrale dogmet».

Begreper og formler

• Transkripsjon (i cellekjernen): DNA → mRNA. RNA-polymerase leser malstrengen, og i RNA er T byttet ut med U.
• Hos eukaryoter klippes introner bort, og eksoner skjøtes sammen (spleising).
• Translasjon (i ribosomet): mRNA → protein. Tre og tre baser (et kodon) koder for én aminosyre.
• tRNA har et antikodon som passer til kodonet, og bærer riktig aminosyre.
• Startkodon: AUG. Stoppkodoner: UAA, UAG og UGA.
• $4^3 = 64$ kodoner, men bare 20 aminosyrer: flere kodoner kan gi samme aminosyre.
• Genregulering: ikke alle gener er på hele tiden. Derfor blir en muskelcelle og en nervecelle ulike, selv om de har samme DNA.

Eksempel

DNA-malstreng: TAC GGA → mRNA: AUG CCU → aminosyrer: metionin–prolin.

Øv på fra gen til protein i appen →

2. Bioteknologi

Hva handler det om?

Bioteknologi er å bruke levende organismer og DNA til å lage produkter og løse problemer: insulin fra bakterier, genterapi, CRISPR og DNA-profiler i kriminalsaker.

Begreper og formler

• PCR (polymerasekjedereaksjon) kopierer en DNA-bit mange ganger. Etter $n$ runder er det $2^n$ kopier.
• Gelelektroforese sorterer DNA-biter etter størrelse: små biter vandrer lengst.
• Restriksjonsenzymer klipper DNA ved bestemte sekvenser.
• Rekombinant DNA: et gen settes inn i et plasmid og inn i en bakterie, som så lager proteinet (for eksempel insulin).
• CRISPR-Cas9 er en «gensaks» som kan redigere DNA på et presist sted.
• GMO: genmodifiserte organismer. I Norge reguleres de strengt av genteknologiloven.
• DNA-profil: variasjon i korte repeterte sekvenser gjør hver person unik (unntatt eneggede tvillinger).

Øv på bioteknologi i appen →

3. Nervesystemet og hormoner

Hva handler det om?

Kroppen styres av to systemer: nervesystemet (raskt, elektrisk) og hormonsystemet (langsommere, kjemisk via blodet). Sammen holder de kroppen i balanse (homeostase).

Begreper og formler

• En nervecelle (nevron) har dendritter (inn), cellekropp, akson (ut) og synapser.
• Hvilepotensial ca. $-70$ mV. Et aksjonspotensial er en rask endring der Na⁺ strømmer inn og K⁺ strømmer ut.
• I synapsen frigjøres signalstoffer (for eksempel dopamin og serotonin) som binder seg til reseptorer på neste celle.
• Myelin isolerer aksonet og gjør signalet mye raskere.
• Refleks: signalet går via ryggmargen uten å gå om hjernen først, derfor er det så raskt.
• Hormoner: insulin senker blodsukkeret, glukagon øker det. Adrenalin gjør kroppen klar for «kamp eller flukt».
• Negativ tilbakekobling: et avvik fører til en respons som motvirker avviket (blodsukker, temperatur).

Øv på nervesystemet og hormoner i appen →

4. Immunforsvaret

Hva handler det om?

Immunforsvaret beskytter kroppen mot bakterier, virus og andre fremmede ting. Det har to deler: det medfødte (raskt, men generelt) og det ervervede (tregere første gang, men treffsikkert og med hukommelse).

Begreper og formler

• Første forsvarslinje: hud, slimhinner, magesyre.
• Medfødt immunforsvar: betennelse, feber og fagocytter (etesceller) som spiser inntrengere.
• Ervervet immunforsvar: B-celler lager antistoffer, T-celler dreper infiserte celler og styrer responsen.
• Antigen: det immunforsvaret kjenner igjen (for eksempel et protein på et virus).
• Hukommelsesceller gjør at kroppen reagerer mye raskere andre gang.
• Vaksine: et ufarlig antigen som lærer kroppen å kjenne igjen smittestoffet uten å bli syk.
• Flokkimmunitet: når mange nok er immune, sprer smitten seg ikke, og de som ikke kan vaksineres, beskyttes.
• Antibiotika virker på bakterier, ikke på virus.

Øv på immunforsvaret i appen →