Anatomi og fysiologi: gratis øving, teori og oppgaver

1. Celler, vev og homeostase

Hva handler det om?

Kroppen er bygd av celler som samarbeider i vev og organer. For at cellene skal fungere, må forholdene rundt dem holdes stabile: temperatur, pH, blodsukker og væske. Dette kalles homeostase, og mye av sykepleien handler om å oppdage når homeostasen svikter.

Begreper

• Cellekjernen inneholder DNA og styrer cellen.
• Mitokondriene lager energi (ATP) ved cellulær respirasjon.
• Ribosomene lager proteiner.
• Cellemembranen slipper noen stoffer inn og ut (selektivt permeabel).
• De fire vevstypene: epitelvev (dekker og kler flater), bindevev (støtter og binder, f.eks. bein, brusk og blod), muskelvev og nervevev.
• Homeostase styres oftest av negativ tilbakekobling: et avvik gir en respons som motvirker avviket. Eksempel: høy temperatur gir svetting og utvidede blodårer i huden.
• Positiv tilbakekobling forsterker en prosess, for eksempel rier under fødsel.

Vanlige feil

• Å tro at blod ikke er vev. Blod regnes som bindevev.
• Å blande negativ og positiv tilbakekobling.

Øv på celler, vev og homeostase i appen →

2. Hjerte og sirkulasjon

Hva handler det om?

Hjertet er to pumper i én. Høyre side pumper oksygenfattig blod til lungene (lille kretsløp). Venstre side pumper oksygenrikt blod ut i kroppen (store kretsløp). Venstre ventrikkel har den tykkeste veggen fordi den må pumpe mot høyest trykk.

Blodets vei

Hulvenene → høyre forkammer → trikuspidalklaffen → høyre ventrikkel → pulmonalklaffen → lungearterien → lungene → lungevenene → venstre forkammer → mitralklaffen → venstre ventrikkel → aortaklaffen → aorta → kroppen.

Begreper og formler

• Sinusknuten i høyre forkammer er hjertets naturlige pacemaker.
• Arterier fører blod fra hjertet, vener fører blod til hjertet. (Lungearterien har oksygenfattig blod.)
• Hjertets minuttvolum: $CO = SV \cdot HR$, slagvolum ganger puls. Normalt omtrent 5 l/min i hvile.
• Middelarterietrykk: $MAP \approx DBP + (SBP - DBP)/3$. Et MAP over omtrent 65 mmHg trengs for å gi organene nok blod.
• Kransarteriene forsyner selve hjertemuskelen med blod.

Vanlige feil

• Å tro at alle arterier har oksygenrikt blod.
• Å bytte om mitral- og trikuspidalklaffen: tri(kuspidal) er til høyre, mitral til venstre.

Øv på hjerte og sirkulasjon i appen →

3. Respirasjon

Hva handler det om?

Respirasjonen skal få oksygen inn i blodet og karbondioksid ut. Luften går gjennom nese, svelg, strupe, luftrør og bronkier til alveolene (lungeblærene), der gassutvekslingen skjer ved diffusjon gjennom en svært tynn vegg.

Begreper og formler

• Diafragma (mellomgulvet) er den viktigste inspirasjonsmuskelen. Når den trekker seg sammen, øker brystkassens volum og luft strømmer inn.
• Ekspirasjon i hvile er passiv.
• Surfaktant senker overflatespenningen i alveolene så de ikke klapper sammen.
• Den viktigste pustestimulusen hos friske er CO₂-nivået i blodet (via pH), registrert i hjernestammen.
• Tidalvolum: luft per vanlig åndedrag, omtrent 500 ml hos voksne.
• Minuttventilasjon: $V_E = V_T \cdot RF$ (tidalvolum ganger respirasjonsfrekvens).
• Normal respirasjonsfrekvens hos voksne i hvile: 12–20 per minutt.
• Oksygenmetning (SpO₂) er normalt 96–100 % hos lungefriske.

Vanlige feil

• Å tro at utpusten i hvile krever muskelarbeid.
• Å tro at lavt oksygen er den viktigste pustestimulusen hos friske. Det er CO₂.

Øv på respirasjon i appen →

4. Nervesystemet

Hva handler det om?

Nervesystemet tar imot signaler, bearbeider dem og styrer muskler og kjertler. Det deles i sentralnervesystemet (hjernen og ryggmargen) og det perifere nervesystemet (nervene ut i kroppen).

Begreper

• Nevronet (nervecellen) har dendritter som tar imot signaler, en cellekropp og et akson som sender signalet videre.
• Myelin rundt aksonet gjør at signalet går mye raskere.
• I synapsen overføres signalet kjemisk med nevrotransmittere, for eksempel acetylkolin og noradrenalin.
• Det autonome nervesystemet styrer det vi ikke styrer med viljen:
• Sympatikus («kamp eller flukt»): høyere puls og blodtrykk, utvidede pupiller, utvidede bronkier, mindre tarmaktivitet.
• Parasympatikus («hvile og fordøye»): lavere puls, mer tarmaktivitet og spyttproduksjon.
• Lillehjernen styrer balanse og koordinasjon. Hjernestammen styrer pust, sirkulasjon og bevissthet. Storhjernen står for tanker, språk og viljestyrte bevegelser.

Vanlige feil

• Å tro at sympatikus alltid «øker» alt. Den hemmer for eksempel fordøyelsen.

Øv på nervesystemet i appen →

5. Nyrer, væske og elektrolytter

Hva handler det om?

Nyrene renser blodet, regulerer væskemengden, elektrolyttene og syre-base-balansen, og lager hormoner. Den funksjonelle enheten er nefronet.

Begreper

• I glomerulus filtreres blodet til primærurin (omtrent 180 liter i døgnet). Nesten alt tas opp igjen i tubuli, og det blir 1–2 liter urin.
• ADH (antidiuretisk hormon) fra hypofysen øker gjenopptaket av vann: mindre og mer konsentrert urin.
• Aldosteron fra binyrebarken øker gjenopptaket av natrium (og vann) og øker utskillelsen av kalium.
• Kroppen består av omtrent 60 % vann hos voksne. Omtrent to tredjedeler er inne i cellene.
• Viktige normalverdier: natrium omtrent 137–145 mmol/l, kalium 3,5–5,0 mmol/l.
• For lite urin: under omtrent 0,5 ml/kg/t hos voksne over flere timer bør varsles.

Vanlige feil

• Å blande ADH og aldosteron: ADH handler om vann, aldosteron om natrium (og kalium).
• Å undervurdere kalium: både for høy og for lav kalium kan gi farlige hjerterytmeforstyrrelser.

Øv på nyrer, væske og elektrolytter i appen →

6. Fordøyelse og ernæring

Hva handler det om?

Fordøyelsen bryter maten ned til små molekyler som kan tas opp i blodet. Den starter i munnen og ender i tykktarmen.

Begreper

• Munnen: tygging og amylase i spyttet starter nedbrytningen av karbohydrater.
• Magesekken: saltsyre og pepsin starter nedbrytningen av proteiner, og syren dreper mange mikrober.
• Tynntarmen: her skjer nesten all opptaket av næringsstoffer. Tarmtottene (villi) gir en enorm overflate.
• Leveren lager galle, som emulgerer fett så det kan brytes ned. Galle lagres i galleblæren.
• Bukspyttkjertelen lager fordøyelsesenzymer og hormonene insulin (senker blodsukker) og glukagon (øker blodsukker).
• Tykktarmen tar opp vann og salter.
• Fettløselige vitaminer: A, D, E og K.

Vanlige feil

• Å tro at magesekken står for mest opptak. Det er tynntarmen.
• Å tro at galle er et enzym. Den emulgerer fett, men bryter det ikke ned selv.

Øv på fordøyelse og ernæring i appen →