Alle fag › Historie
Historie: gratis øving, teori og oppgaver
Historie er ikke bare hva som skjedde, men hvordan vi vet det. Historikere bruker kilder og vurderer dem kritisk, og ulike historikere kan tolke de samme kildene forskjellig.
Innhold
- Historiefaget og kildekritikk
- Vikingtid og middelalder
- Reformasjon, opplysningstid og revolusjoner
- Norge 1814–1905
- Verdenskrigene
- Den kalde krigen og etterkrigstiden
- Samer og nasjonale minoriteter
1. Historiefaget og kildekritikk
Hva handler det om?
Historie er ikke bare hva som skjedde, men hvordan vi vet det. Historikere bruker kilder og vurderer dem kritisk, og ulike historikere kan tolke de samme kildene forskjellig.
Begreper og formler
- Primærkilde: fra tiden og hendelsen selv (brev, dagbøker, bilder, gjenstander). Sekundærkilde: skrevet senere om hendelsen (lærebøker, historiske verk).
- Levning: en kilde vi bruker for å se hva den forteller om tiden den ble til i (for eksempel et redskap eller en regning). Beretning: en kilde som forteller om noe.
- Kildekritikk: Hvem laget kilden? Når og hvorfor? Var opphavspersonen til stede? Hvilke interesser hadde hen?
- Årsaker: historikere skiller mellom langsiktige og utløsende årsaker.
- Historiebruk: historien brukes i politikk, reklame og identitetsbygging, for eksempel 17. mai.
Eksempel
Skuddene i Sarajevo i 1914 var den utløsende årsaken til første verdenskrig. Allianser, våpenkappløp og nasjonalisme var langsiktige årsaker.
2. Vikingtid og middelalder
Hva handler det om?
Vikingtiden (om lag 793–1066) var en tid med handel, plyndring og bosetting over store deler av Europa. I middelalderen ble Norge et kristent kongerike, men ble hardt rammet av svartedauden.
Begreper og formler
- Vikingtiden regnes ofte fra angrepet på klosteret Lindisfarne i 793 til 1066.
- Rikssamling: Harald Hårfagre samlet store deler av Norge rundt år 900.
- Kristningen: Olav Haraldsson falt på Stiklestad i 1030 og ble senere helgenkåret som Olav den hellige.
- Svartedauden (pesten) kom til Norge i 1349 og drepte kanskje halvparten av befolkningen.
- Kalmarunionen (1397) samlet Danmark, Norge og Sverige under én monark.
- Føydalsystemet preget mye av Europa: konge, adel, geistlighet og bønder med plikter og rettigheter.
Eksempel
Etter svartedauden ble mange gårder forlatt, skatteinntektene falt, og Norge ble svakere i forhold til Danmark.
3. Reformasjon, opplysningstid og revolusjoner
Hva handler det om?
Fra 1500- til 1800-tallet endret Europa seg radikalt: kirken ble splittet, nye ideer om fornuft og frihet spredte seg, og revolusjoner veltet gamle maktsystemer.
Begreper og formler
- Reformasjonen: Martin Luther kritiserte den katolske kirken i 1517. Danmark-Norge ble luthersk i 1536–1537.
- Opplysningstiden (1700-tallet): fornuft, vitenskap og menneskerettigheter. Locke (naturlige rettigheter), Montesquieu (maktfordeling), Rousseau (folkesuverenitet).
- Den amerikanske revolusjonen: uavhengighetserklæringen 1776.
- Den franske revolusjonen (1789): «frihet, likhet, brorskap». Eneveldet ble avskaffet.
- Den industrielle revolusjonen: startet i Storbritannia på 1700-tallet med dampmaskin og fabrikker. Folk flyttet fra land til by.
Eksempel
Montesquieus idé om maktfordeling ble brukt både i USAs grunnlov og i den norske grunnloven av 1814.
4. Norge 1814–1905
Hva handler det om?
I 1814 fikk Norge sin egen grunnlov, men gikk i union med Sverige. Gjennom 1800-tallet vokste demokratiet, og i 1905 ble Norge et fullt selvstendig land.
Begreper og formler
- Kielfreden (januar 1814): Danmark måtte gi Norge til Sverige.
- Grunnloven ble vedtatt på Eidsvoll 17. mai 1814, bygd på opplysningstidens ideer om maktfordeling og folkesuverenitet.
- Unionen med Sverige (1814–1905): felles konge, men egne lover og eget storting.
- Parlamentarismen ble innført i 1884: regjeringen måtte ha Stortingets tillit.
- Stemmerett: allmenn stemmerett for menn i 1898, for kvinner i 1913.
- Unionsoppløsningen 7. juni 1905: bekreftet i folkeavstemning. Den danske prins Carl ble konge som Haakon VII.
- Nasjonalromantikken: Ibsen, Bjørnson, Grieg og eventyrsamlingen til Asbjørnsen og Moe skapte en norsk identitet.
Eksempel
Grunnloven fra 1814 er i dag den eldste grunnloven i Europa som fortsatt er i bruk.
5. Verdenskrigene
Hva handler det om?
To verdenskriger preget første halvdel av 1900-tallet. Mellom dem kom en økonomisk krise og framveksten av fascisme og nazisme.
Begreper og formler
- Første verdenskrig (1914–1918): skyttergravskrig, om lag 17 millioner døde. Norge var nøytralt.
- Versaillestraktaten (1919) ga Tyskland skylden og store krigserstatninger.
- Den russiske revolusjonen (1917): kommunistene tok makten.
- Mellomkrigstiden: børskrakket i 1929 ga massearbeidsledighet. Fascismen (Mussolini, 1922) og nazismen (Hitler, 1933) vokste fram.
- Andre verdenskrig (1939–1945): startet da Tyskland angrep Polen 1. september 1939.
- Norge: angrepet 9. april 1940, okkupert i fem år. Quisling ledet det nazistiske NS-regimet. Hjemmefronten og Milorg drev motstand. Frigjøring 8. mai 1945.
- Holocaust: nazistenes systematiske drap på om lag seks millioner jøder, i tillegg til rom, funksjonshemmede og andre. Over 700 jøder ble deportert fra Norge, og de aller fleste ble drept.
Eksempel
Versaillestraktaten skapte bitterhet i Tyskland, og Hitler brukte dette i propagandaen sin. Mange historikere ser derfor en sammenheng mellom de to krigene.
6. Den kalde krigen og etterkrigstiden
Hva handler det om?
Etter 1945 sto USA og Sovjetunionen mot hverandre i en kald krig: en konflikt uten direkte krig mellom supermaktene, men med våpenkappløp og stedfortrederkriger. I Norge ble velferdsstaten bygd.
Begreper og formler
- Øst mot vest: NATO (1949) mot Warszawapakten (1955). Kapitalisme og demokrati mot kommunisme og ettpartistat.
- Jernteppet delte Europa. Berlinmuren ble bygd i 1961 og falt i 1989.
- Cubakrisen (1962): verden var nær atomkrig.
- Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991.
- Norge etter krigen: gjenoppbygging under Arbeiderpartiet og Einar Gerhardsen, NATO-medlemskap fra 1949, folketrygden i 1967.
- Oljealderen: Ekofisk ble funnet i 1969 og ga Norge enorme inntekter. Oljefondet ble opprettet i 1990.
Eksempel
Norge grenser mot Russland i nord. Under den kalde krigen var Norge derfor et viktig NATO-land, men førte samtidig en forsiktig politikk for ikke å provosere Sovjetunionen.
7. Samer og nasjonale minoriteter
Hva handler det om?
Samene er Norges urfolk. I over hundre år førte staten en fornorskingspolitikk som skulle gjøre samer og kvener til «norske». I dag har samene egne rettigheter og sitt eget folkevalgte organ.
Begreper og formler
- Urfolk: et folk som bodde i et område før dagens statsgrenser ble trukket.
- Fornorskingspolitikken (om lag 1850–1960-tallet): samisk og kvensk språk ble undertrykt i skolen, og det var krav om norsk for å få kjøpe jord.
- Alta-saken (1979–1981): protester mot utbygging av Altaelva ble et vendepunkt for samiske rettigheter.
- Sametinget ble opprettet i 1989. Grunnloven § 108 sier at staten skal legge til rette for samisk språk, kultur og samfunnsliv.
- Nasjonale minoriteter i Norge: kvener/norskfinner, jøder, skogfinner, rom og romanifolk/tatere.
- Sannhets- og forsoningskommisjonen la fram sin rapport om fornorskingen i 2023.
- 6. februar er samenes nasjonaldag.
Eksempel
Mange samer som gikk på internatskole på 1900-tallet fikk ikke snakke samisk. Flere generasjoner mistet derfor språket.
Eksempeloppgaver med løsning
Her er noen av oppgavene i historie. I appen får regneoppgavene nye tall hver gang, så du kan øve til det sitter – og ta en prøveeksamen med karakter før eksamen.
Historiefaget og kildekritikk: Hva er en primærkilde?
Svar: En kilde fra tiden og hendelsen selv
For eksempel brev, dagbøker og bilder.
Vikingtid og middelalder: Hvilket år regnes ofte som starten på vikingtiden?
Svar: 793
Angrepet på Lindisfarne i 793.
Reformasjon, opplysningstid og revolusjoner: Hvem startet reformasjonen i 1517?
Svar: Martin Luther
Han kritiserte blant annet avlatshandelen.
Norge 1814–1905: Hvor ble Grunnloven vedtatt?
Svar: På Eidsvoll
17. mai 1814.