Farmakologi: gratis øving, teori og oppgaver

1. Farmakokinetikk

Hva handler det om?

Farmakokinetikk er hva kroppen gjør med legemidlet: opptak, fordeling, omsetning og utskillelse (ADME på engelsk: absorption, distribution, metabolism, excretion).

Begreper og formler

• Biotilgjengelighet: hvor stor andel av dosen som når blodet uendret. Intravenøst er den 100 %.
• Førstepassasjemetabolisme: legemidler tatt gjennom munnen passerer leveren før de når resten av kroppen, og en del brytes ned der.
• Leveren omsetter (metaboliserer) de fleste legemidler. Nyrene skiller ut mange av dem.
• Halveringstid ($t_{1/2}$): tiden det tar før konsentrasjonen i blodet er halvert.
• Mengde igjen etter tid $t$: $D \cdot (1/2)^{t/t_{1/2}}$.
• Etter 4–5 halveringstider er legemidlet nesten helt ute av kroppen, og ved faste doser er det da nådd en stabil konsentrasjon (steady state).
• Eldre har ofte nedsatt nyrefunksjon, så legemidler som skilles ut i nyrene kan hope seg opp.

Vanlige feil

• Å tro at halveringstiden betyr at halve dosen er borte for alltid etter én halveringstid, og resten etter én til.
• Å glemme at nedsatt nyre- eller leverfunksjon endrer doseringen.

Øv på farmakokinetikk i appen →

2. Farmakodynamikk og bivirkninger

Hva handler det om?

Farmakodynamikk er hva legemidlet gjør med kroppen: hvor det virker, hvordan og hvor sterkt.

Begreper

• Reseptor: et protein legemidlet binder seg til.
• Agonist: aktiverer reseptoren (etterligner kroppens eget stoff). Antagonist: blokkerer reseptoren.
• Terapeutisk vindu: området mellom dosen som virker og dosen som gir toksiske effekter. Legemidler med smalt vindu (for eksempel warfarin, digoksin og litium) krever tett oppfølging, ofte med blodprøver.
• Bivirkning: en uønsket effekt ved vanlig dose. Allergisk reaksjon: en immunreaksjon, i verste fall anafylaksi.
• Interaksjon: ett legemiddel endrer effekten av et annet.
• Toleranse: samme dose gir mindre effekt over tid (vanlig ved opioider).

Vanlige feil

• Å kalle alle uønskede reaksjoner «allergi». De fleste er bivirkninger.

Øv på farmakodynamikk og bivirkninger i appen →

3. Viktige legemiddelgrupper

Hva handler det om?

Noen legemiddelgrupper møter du nesten hver vakt. Du må kjenne hovedvirkningen, de viktigste bivirkningene og hva du skal observere.

Grupper

• Paracetamol: smertestillende og febernedsettende. Vanlig maksimal døgndose for voksne er 4 g, lavere ved lav vekt, leversykdom eller høy alder. Overdose skader leveren.
• NSAIDs (for eksempel ibuprofen): smertestillende og betennelsesdempende. Kan gi magesår, blødning og nyreskade.
• Opioider (for eksempel morfin og oksykodon): sterke smertestillende. Observer respirasjonsfrekvens og bevissthet (respirasjonsdepresjon), og forebygg forstoppelse. Motgift: nalokson.
• Antikoagulasjon: warfarin følges med INR, og motgift er vitamin K. Lavmolekylært heparin gis ofte som sprøyte under huden. Observer blødning.
• Diuretika: furosemid (slyngediuretikum) gir mye vannlating og kan gi lav kalium.
• Betablokkere: senker puls og blodtrykk. Forsiktighet ved astma.
• Insulin: senker blodsukkeret. Observer tegn på føling (hypoglykemi): svette, skjelving, uro, forvirring.

Øv på viktige legemiddelgrupper i appen →

4. Legemiddelhåndtering

Hva handler det om?

Feil i legemiddelhåndtering er en av de vanligste årsakene til pasientskader. Faste rutiner hindrer at feil når pasienten.

Begreper

• «De fem R-ene»: riktig pasient, riktig legemiddel, riktig dose, riktig administrasjonsmåte og riktig tidspunkt. Mange legger til riktig dokumentasjon.
• Dobbeltkontroll: to personer kontrollerer uavhengig av hverandre, særlig ved risikolegemidler og ved utregning.
• Administrasjonsmåter: p.o. (gjennom munnen), i.v. (i en vene), s.c. (under huden), i.m. (i en muskel).
• Legemiddelsamstemming: å sikre at legemiddellisten er riktig når pasienten kommer inn og skrives ut.
• Avvik skal meldes. Målet er læring, ikke å finne syndebukker.

Øv på legemiddelhåndtering i appen →