Juridisk metode: gratis øving, teori og oppgaver

1. Rettskildene

Hva handler det om?

Juridisk metode er oppskriften jurister bruker for å finne ut hva som er gjeldende rett: hvilke kilder man kan bruke, og hvor mye hver av dem veier. Den som kan metoden, kan løse oppgaver også innen områder man aldri har lest om.

Begreper og regler

• Rettskildefaktorer: lov (inkludert Grunnloven og forskrifter), lovforarbeider, rettspraksis, forvaltningspraksis, sedvanerett, juridisk teori og reelle hensyn (hva som er en god og rimelig løsning).
• Lovforarbeider: NOU, proposisjon (Prop. L) og komitéinnstilling. De viser hva lovgiver mente.
• Prejudikat: en avgjørelse fra Høyesterett som andre domstoler følger i like saker. Plenum og storkammer veier tyngst.
• Trinnhøyde: Grunnloven går foran lov, og lov går foran forskrift (lex superior).
• Motstrid ellers: den spesielle regelen går foran den generelle (lex specialis), og den nyeste foran den eldste (lex posterior).
• Legalitetsprinsippet (Grunnloven § 113): myndighetene trenger hjemmel i lov for å gripe inn overfor borgerne.

Eksempel

En forskrift sier at en søknad må sendes innen 1 uke, mens loven sier 3 uker. Loven går foran fordi den står høyere (lex superior).

Axle gir en innføring. Sjekk alltid gjeldende lovtekst på Lovdata.

Øv på rettskildene i appen →

2. Lovtolkning

Hva handler det om?

Lovtekst er skrevet med ord, og ord kan forstås på flere måter. Lovtolkning er å finne ut hva regelen faktisk sier om saken du har foran deg.

Begreper og regler

• Ordlyden er utgangspunktet: hva betyr ordene etter en naturlig språklig forståelse?
• Innskrenkende tolkning: regelen får et snevrere område enn ordlyden tilsier.
• Utvidende tolkning: regelen får et videre område enn ordlyden tilsier.
• Analogi: en regel brukes på et tilfelle den ikke dekker, fordi tilfellene er like i det vesentlige.
• Antitetisk tolkning (motsetningsslutning): når loven nevner noe, gjelder regelen ikke for det som ikke er nevnt.
• Formål: hva skal regelen oppnå? Forarbeider og rettspraksis hjelper.
• I strafferetten er det ikke lov å tolke utvidende eller bruke analogi til skade for tiltalte (legalitetsprinsippet).

Eksempel

Et skilt sier «hunder forbudt». Er en ulv forbudt? Ordlyden sier nei, men formålet (vern mot farlige dyr) taler for analogi. Er en førerhund forbudt? Ordlyden sier ja, men formålet taler for innskrenkende tolkning.

Øv på lovtolkning i appen →

3. Domstolene og rettssystemet

Hva handler det om?

Domstolene løser tvister mellom folk (sivile saker) og avgjør om noen skal straffes (straffesaker). Norge har tre nivåer, og en sak kan ankes oppover.

Begreper og regler

• Tingretten er første instans. Lagmannsretten er ankeinstans. Høyesterett er øverste instans.
• Høyesterett tar bare inn saker som har betydning utover den ene saken. Ankeutvalget avgjør hvilke saker som slipper inn.
• I Høyesterett avgjøres de fleste saker av fem dommere. Viktige saker går i storkammer (elleve dommere) eller plenum.
• I mange sivile saker må man først gå til forliksrådet, som prøver å få partene til å bli enige.
• Sivil sak: to parter med en tvist, for eksempel om penger. Straffesak: påtalemyndigheten mot en tiltalt.
• Rettskraft: en endelig dom kan ikke prøves på nytt.

Eksempel

En forbruker krever pengene tilbake for en ødelagt sofa. Saken starter i forliksrådet, kan gå videre til tingretten og ankes til lagmannsretten.

Øv på domstolene og rettssystemet i appen →